Hei kjære venner og familie! Christina og Hildegunn har hatt en rolig uke med sol, basseng og utforsking av Moshi by.
Laurdag morgon kom våre kjære fjellfarar heim, slitne men lykkelige! Detaljert oppdatering om opplevelser fra Kili-turen kommer når gangsperren har fått hvile seg litt.
Christina og Hildegunn er redd de skadet et lite barn for livet da de en ettermiddag var på vei til en restaurant ikke langt fra dc. Vi gikk og snakket om så rare og hvite vi mzunguene må være, og hvordan ungene syns vi er morsomme, da vi såg en liten jente bak en port like ved. Mzunguene (=hvitingene, oss) vinket og smilte som vi ofte gjør til barna fordi de synes det er gøy. Men dette stakkars søte lille jentebarnet hadde nok ikke sett mzunguer før.. Først ble øynene store som tallerkener, før hun satte i et skrik som om hun hadde sett et spøkelse. Det var et skrik i frykt for liv og helse som varte mens hun løp fra porten, gjennom hagen og til foreldrene som forhåpentligvis var der for å trøste hun litt.. Dårlig samvittighet har vi, så vi jobber videre med brunfargen i håp om å se mindre ut som spøkelser...
Vi håper noen snart har tenkt å kommentere på bloggen vår, det hadde vi satt stooor pris på! :)
Kos dere i snøen..! :P I morgen skal vi ligge ved bassenget, det er altfor varmt til å gjøre noe annet...! :D
lørdag 27. februar 2010
mandag 22. februar 2010
It's Kili-time!
I dag tidlig klokken 8 ble Eliane, Silje, Tone, Grete og Karoline hentet av mr.Evans og hans team som skal ta de med til toppen av Kilimanjaro. Blir spennende aa hoere hvordan turen deres blir, og vi haaper at alle kommer til topps og holder seg i god form! Det ble stille da fem av sirkusartistene dro, vi gleder oss til aa faa de tilbake, men er sikker paa at vi faar en fin uke. Fredag skal jentene naa toppen, da sitter de foresatte (Christina og Hildegunn) utenfor huset og vinker mens vi drikker en kopp Kilimanjaro-kaffe
Christina og Hildegunn har ogsaa fri fra praksis denne uken, og planene er: bli bedre kjent i Moshi by, vaere med de fem jentene som er paa Mawenzi og Kiwakukki og vennene i doctors compound, drepe hanen og nyte dagene. Dessuten: if you can’t climb it, drink it :-P (Kili-vann, Kili-kaffe og evt en Kili-voksenbrus).
Christina og Hildegunn har ogsaa fri fra praksis denne uken, og planene er: bli bedre kjent i Moshi by, vaere med de fem jentene som er paa Mawenzi og Kiwakukki og vennene i doctors compound, drepe hanen og nyte dagene. Dessuten: if you can’t climb it, drink it :-P (Kili-vann, Kili-kaffe og evt en Kili-voksenbrus).
Sjukehuskorridor paa KCMC
Tone med baby paa babyrommet
Hildegunn med nyfoedt baby
Firmanns foedestove
Operasjonsstove paa foedeavdelingen
Tone og Christina kosar seg med klesvasken
Bursdagsbarnet Tone fekk pynta myggnettet med ballongar
Min bil er lasta med 10 sjukepleiarstudentar med bagasje
Bruningar vs mzunguar
Huset vaart i Doctors Compound
Mt. Kilimanjaro sett fraa flyet
The little green monster
"Hun er ikkje tung, hun er min soester"
Besoek av nabobarna
Fjellfararane klar for tur!
Eliane har vore paa tur foer og poserer i 7-fjellstur-t-skjorte.
Skilpadda som bur i garagen vaar.
Silje og Kili i solnedgang fraa terassen.søndag 21. februar 2010
Dyrene i Afrika, og alt de har aa gjoere!
Etter to veker i Afrika, har me insett at Torbjoern Egner ikkje sang tull. Til no har me opplevd kakelakker paa kjoekkenet (ein heller utrivelig opplevelse), Gekkoer paa soverommet (trur me det er) og Skilpadder i hagen(!). I tillegg til dette har me ein doegvill hane som galer baade natt og dag, ein eller anna fugl som lager den mest irriterande lyden me nokken gang har hoert, og ei ugla(?) med rytmiske ul. Naar attpaa til tusner av grashopper og andre smaakryp holder paa om kveldene, er det et under at me alle faar sova!
Utenom alle dyra, har me opplevd Afrika paa andre omraader og! Fraa aa tidligare setta paa ei maskin med klaer for saa aa setta seg aa sjaa paa tv, vasker me no alle klaerne vaare for hand!! Til alle moedrene vaare: De boer vera stolte! Me er blitt skikkelig afrikanske husmoedre. Det einaste som mangler no er at me klarer aa bera alt mulig paa haave.
Sykehuspraksisen gaar sin gang, og me er saa smaatt begynt aa bli litt toeffare paa avdelingane. Hildegunn og Tone har endelig faatt opplevd ein vaginal foedsel ("vaggis-foedsel" som det no blir kalt) etter mange keisersnitt. Ein stor opplevelse.
Ellers har me faat oppleva den harde virkelighet paa sykehuset. Grete og Chritina opplevde at ein liten baby doede forrige veka. Legane holdt paa i lang tid, foer dei fann ut at det ikkje var haap. Mora til babyen sat utanfor heilt aleina. Ingen kunne spraaket hennas, saa ho maatte sjoel finna ut at babyen var doed ved aa komma inn aa sjaa. Ein veldig sterk opplevelse, som sitt godt i oss enda!
Heldigvis er me ein veldig fin gjeng som reiser sammen, og me er veldig flinke aa snakka om opplevelser og foelelser!
I morra (mandag) begynner oppstigingen til Kilimanjaro for fem av oss (Karoline, Eliane, Tone, Silje og Grete). Alle er veldig spente paa korleis turen blir, og ikkje minst om alle naar toppen!
Saa krysser me alle fingrer og taer for at me alle skal komma heilskinna til topps. Svaret paa det kjem om ei ukes tid! Oensk oss lykke til!
Utenom alle dyra, har me opplevd Afrika paa andre omraader og! Fraa aa tidligare setta paa ei maskin med klaer for saa aa setta seg aa sjaa paa tv, vasker me no alle klaerne vaare for hand!! Til alle moedrene vaare: De boer vera stolte! Me er blitt skikkelig afrikanske husmoedre. Det einaste som mangler no er at me klarer aa bera alt mulig paa haave.
Sykehuspraksisen gaar sin gang, og me er saa smaatt begynt aa bli litt toeffare paa avdelingane. Hildegunn og Tone har endelig faatt opplevd ein vaginal foedsel ("vaggis-foedsel" som det no blir kalt) etter mange keisersnitt. Ein stor opplevelse.
Ellers har me faat oppleva den harde virkelighet paa sykehuset. Grete og Chritina opplevde at ein liten baby doede forrige veka. Legane holdt paa i lang tid, foer dei fann ut at det ikkje var haap. Mora til babyen sat utanfor heilt aleina. Ingen kunne spraaket hennas, saa ho maatte sjoel finna ut at babyen var doed ved aa komma inn aa sjaa. Ein veldig sterk opplevelse, som sitt godt i oss enda!
Heldigvis er me ein veldig fin gjeng som reiser sammen, og me er veldig flinke aa snakka om opplevelser og foelelser!
I morra (mandag) begynner oppstigingen til Kilimanjaro for fem av oss (Karoline, Eliane, Tone, Silje og Grete). Alle er veldig spente paa korleis turen blir, og ikkje minst om alle naar toppen!
Saa krysser me alle fingrer og taer for at me alle skal komma heilskinna til topps. Svaret paa det kjem om ei ukes tid! Oensk oss lykke til!
lørdag 13. februar 2010
Mambo rafiki!
Foerste uke i praksis er over. Tone og Hildegunn har vaert paa pediatrisk, Christina og Grete paa nyfoedt/prematur og Silje, Karoline og Eliane paa foede/barsel/obstetrikk.
Vi har alle sammen litt problemer med aa se hva sykepleierene her egentlig gjoer, de sitter mye og drikker te, og det virker som omsorg til pasienter er et fremmedord. Men kanskje de maa vaere saann for aa komme gjennom dagene. Paa pediatrisk avdeling doer det ca 10-12 barn hver maaned, mange av de kunne nok levd dersom de var paa et norsk sykehus. Vi kommer kanskje til aa klage mindre for korridorpasienter hjemme naar vi kommer tilbake. Her ligger de gjerne to pasienter i en seng. To svaert syke barn, den ene med hjernehinnebetennelse som er veldig smittsomt, og moedrene delte seng, i et rom med 10 senger og 15 pasienter med moedre.
Legerundene foregaar paa engelsk, vi proever aa foelge med, men det er ikke alltid like lett aa hoere hva som blir sagt naar det er 15 leger, legestudenter og sykepleiere rundt sengene.
Det er mange andre mzunguer (hvitinger) her ved sykehuset, utvekslingsstudenter fra Australia, Canada, Tyskland, Sverige, USA, England og en haug med norske blonde jenter (oss). Vi bestemte oss for aa anskaffe noen venner, og tok en vandretur i doctors compound en kveld for aa se om vi kunne treffe noen. (Doctors compound er omraadet vi bor paa, hvor de fleste mzunguene bor). Det var solnedgang, latter og sang, men vi forstod at det ikke var lett aa treffe folk. Da Tone og Hildegunn stod og hoppet for aa se hva som var paa andre siden av hekken kom canaderene (som egentlig er australienere) som vi hadde hilst paa tidligere aa lurte paa hva vi gjorde paa. Tross at de syns det var noe rart at vi vandret i doctors compound og letet etter venner, ville de vaere vennene vaare og vi ble invitert paa fest. Saa i gaar var vi paa Watering Hole og drakk tanzaniansk oel (nam) med 19 andre studenter. Mange nye venner og stadig skal vi finne fler! :)
Det foeles trygt og godt i og like ved doctors compound (DC), vi foeler oss som hjemme. Swahilien er vi blitt bedre paa, og hilser gjoer vi med stil.
I hagen vaar bor en soet dame som heter Severina (og er suveren, altsaa severina suverena). Hun tar oppvasken for oss, titter innom til oss, vasker hos oss, og har noen soete barn som vi leker med og blaaser saapebobler og knipser bilder med.
I morgen skal vi kanskje paa kaffeplantasje med de nye vennene vaare, det gleder vi oss til. Kaffen her er kjempegod!!!! :D
Kili fortsetter aa fasinere oss, det er majestetisk som det viser seg for oss i vinduet ved frokostbordet.
I morgen er det parseremoni (Tanzaniaparadis Hotel), hvor utfordreren Christina skal se om hun faar sove paa rom med noen, hun har sovet paa singelrommet i en uke naa. Det blir stas! Foelg med i neste episode for aa hoere hvordan dramaet utartet seg... SE HVA SOM SKJER!!! ;)
Oh no, we have to go here..! Kwaheri!
Vi har alle sammen litt problemer med aa se hva sykepleierene her egentlig gjoer, de sitter mye og drikker te, og det virker som omsorg til pasienter er et fremmedord. Men kanskje de maa vaere saann for aa komme gjennom dagene. Paa pediatrisk avdeling doer det ca 10-12 barn hver maaned, mange av de kunne nok levd dersom de var paa et norsk sykehus. Vi kommer kanskje til aa klage mindre for korridorpasienter hjemme naar vi kommer tilbake. Her ligger de gjerne to pasienter i en seng. To svaert syke barn, den ene med hjernehinnebetennelse som er veldig smittsomt, og moedrene delte seng, i et rom med 10 senger og 15 pasienter med moedre.
Legerundene foregaar paa engelsk, vi proever aa foelge med, men det er ikke alltid like lett aa hoere hva som blir sagt naar det er 15 leger, legestudenter og sykepleiere rundt sengene.
Det er mange andre mzunguer (hvitinger) her ved sykehuset, utvekslingsstudenter fra Australia, Canada, Tyskland, Sverige, USA, England og en haug med norske blonde jenter (oss). Vi bestemte oss for aa anskaffe noen venner, og tok en vandretur i doctors compound en kveld for aa se om vi kunne treffe noen. (Doctors compound er omraadet vi bor paa, hvor de fleste mzunguene bor). Det var solnedgang, latter og sang, men vi forstod at det ikke var lett aa treffe folk. Da Tone og Hildegunn stod og hoppet for aa se hva som var paa andre siden av hekken kom canaderene (som egentlig er australienere) som vi hadde hilst paa tidligere aa lurte paa hva vi gjorde paa. Tross at de syns det var noe rart at vi vandret i doctors compound og letet etter venner, ville de vaere vennene vaare og vi ble invitert paa fest. Saa i gaar var vi paa Watering Hole og drakk tanzaniansk oel (nam) med 19 andre studenter. Mange nye venner og stadig skal vi finne fler! :)
Det foeles trygt og godt i og like ved doctors compound (DC), vi foeler oss som hjemme. Swahilien er vi blitt bedre paa, og hilser gjoer vi med stil.
I hagen vaar bor en soet dame som heter Severina (og er suveren, altsaa severina suverena). Hun tar oppvasken for oss, titter innom til oss, vasker hos oss, og har noen soete barn som vi leker med og blaaser saapebobler og knipser bilder med.
I morgen skal vi kanskje paa kaffeplantasje med de nye vennene vaare, det gleder vi oss til. Kaffen her er kjempegod!!!! :D
Kili fortsetter aa fasinere oss, det er majestetisk som det viser seg for oss i vinduet ved frokostbordet.
I morgen er det parseremoni (Tanzaniaparadis Hotel), hvor utfordreren Christina skal se om hun faar sove paa rom med noen, hun har sovet paa singelrommet i en uke naa. Det blir stas! Foelg med i neste episode for aa hoere hvordan dramaet utartet seg... SE HVA SOM SKJER!!! ;)
Oh no, we have to go here..! Kwaheri!
onsdag 10. februar 2010
Trygt fremme!
Habari!
Naa er det vaar fjerde dag i tanzania vaar forste dag i praksis. Mye nye inntrykk fra barneavdeiling/fodeavd/prematur avd. Fra huset vaart har vi panorama utsikt mot Kilimanjaro! Naar skyene er vekke ligger det foran vaare fotter (noe vi ikke merket for dag 3 :P) Alle er i godt humor og lydnivaaet paa oss 7 jenter bryter snart lydmuren!
vi feiret bursdagen til Tone, med ballonger, saapebobler og dalla dalla til byen. 1,25kr per pers i en van, full til randen. loep til en restaurant (den forste og beste), mens folk ropte mzungu! (=hviting) etter oss. kom trygt hjem, selv om det var blitt morkt.. :)
sykehuset er storre enn vi hadde sett for oss. og ting gjres ikke som beskrevet i almaas... en del triste skjebner, nydelige barn og masse sanseinntrykk.
ellers begynner vi aa forstaa ss litt paa african time.. noe som innebaerer en hel del venting...
Bilder kommer snart.
Kwaheri rafiki!
Naa er det vaar fjerde dag i tanzania vaar forste dag i praksis. Mye nye inntrykk fra barneavdeiling/fodeavd/prematur avd. Fra huset vaart har vi panorama utsikt mot Kilimanjaro! Naar skyene er vekke ligger det foran vaare fotter (noe vi ikke merket for dag 3 :P) Alle er i godt humor og lydnivaaet paa oss 7 jenter bryter snart lydmuren!
vi feiret bursdagen til Tone, med ballonger, saapebobler og dalla dalla til byen. 1,25kr per pers i en van, full til randen. loep til en restaurant (den forste og beste), mens folk ropte mzungu! (=hviting) etter oss. kom trygt hjem, selv om det var blitt morkt.. :)
sykehuset er storre enn vi hadde sett for oss. og ting gjres ikke som beskrevet i almaas... en del triste skjebner, nydelige barn og masse sanseinntrykk.
ellers begynner vi aa forstaa ss litt paa african time.. noe som innebaerer en hel del venting...
Bilder kommer snart.
Kwaheri rafiki!
Abonner på:
Innlegg (Atom)