Bileter :)

Hobbystund på Pangani. Vi lagar hårband, armband og fotlenkjer.

Super-Tone!

Silje og små, fine sjokoladebarn :)

Små fuglungar i reir

Maasaitur med giraffar

Hildegunn har aua på fingen

Maasaivenner og bille

Eliane har fått låna ei løveklo!

Frukt som vert brukt mot malaria

Vi såg giraffar på nær avstand

Maasaiar som kikkar ned i Great Rift Valley

Ut på tur aldri sur!

Ivrige turistar

Grete og Hildegunn med regnboge i Arusha

Fleire bilder(i langt frå kronologisk rekkefølgje...)

Tone poserar på snorkeltur


Grete og Karoline som hoppar på ein sandbanke i havet utfor Pangani


Tone på ser paa det nydelige landskapet i Ngorongoro nasjonalpark

Fem hoppande glade systre i Stone Town, Zanzibar


Christina, Silje og Tone framfor ei "Zanzibar-dør"


Tone på stranda, Matemwe


Christina og Hildegunn leikar på stranda og ser på algar som lyser blått!


Tone og Hildegunn i solnedgang


Wanaume, Ndio!


Flokken på tur i ei grotte som tidlegare vart brukt til å huse slavar


Muskatnøtt


På kryddertur paa krydderoeya, Zanzibar


Hildegunn og kakaoplante


Armbaand og ring av palmeblader

Kristin med froskesmykke av palmeblad

Diva Christina med palmepynt

Tone og Silje smakar stjernefrukt, nam!

Tone og Hildegunn spiser sur appelsin..

Hildegunn luktar paa kanel, ved eit kaneltre

Omvisning paa slavemuseum i Stone Town

Kyrkja ved slavemuseet

Monument for slavene, paa tidligare slavemarknad

Hildegunn og Tone nyt grilla sjoemat i Peoples Garden i Stone Town

Her kan ein velje kva ein ynskjer; tunfisk, hai, kingfish, reker, you name it! Og billig er det ogsaa naar soestrene er i prutehumoer :)

Christina ventar paa grillspyda sine

Slik ser det ut naar fire soestre bur paa eit rom og treng aa toerke alle kleda sine etter ein svaert vaat baattur fraa Pangani til Zanzibar

Lille soete Silje, ved the Big Tree i Stone Town

Kva trur de Tone skal forestille paa dette biletet?

Hildegunn og Maasai-Lekeshion i Arusha, loeveklo..!

Litt grønne i fjeset etter 4 timar i liten trebåt i 4-5meter høge bølger

Litt bilder

Desverre vart det ikkje så mange bilder som planlagt i dag, internettilgangen tillot ikkje meir.. Vi kjem sterkare tilbake!



Fine jenter ristar laus på Arusha Backpackers





Lunsjen på krydderturen vart servert i ein lokal landsby. Pilau med grønnsakssaus!

Life is a beach…

I skrivande stund sit eg på altanen utanfor bungalowen vår på Sunset bungalows på Kendwa som ligg på nordspissen av Zanzibar. Eliane er på veg tilbake til syskenflokken og resten av systrene vekslar mellom soling og bading på stranda. Det herskar liten tvil om at vi har harde dagar på Zanzibar. Om morgonen må vi kle oss i bikini og kanga og vandra ned til restauranten for å eta frukost, og vi får ikkje ein gong laga den sjølv. For det andre er det litt slitsamt at det heng ein gul lampe på himmelen som skin skarpt og varmar heile dagen. Slitsamt er det òg at vatnet er så klart at ein får sjå botnen heile tida, den turkise fargen er vel òg litt irriterande i lengda. Ekkelt er det òg at ein fullstendig ufrivillig skiftar ham, og får ein merkeleg farge på huda. Vi er litt usikre på kva det er, men reknar med at vi vil overleva dei neste dagane.

Silje, Tone, Hildegunn og Christina tok som nemnt turen sørover for å sjå kva steinbyen hadde å by på. Systrene har vorte så vane med å telja til sju at det å plutseleg skulle telja til berre 4 vart ei utfordring, og stadig var det ein eller fleire av oss som lurte på kvar resten av ”flokken” var. Etter eit par dagar betra situasjonen seg noko då vi fekk besøk av Kristin og kunne telja til fem.

I Stone Town fekk vi for alvor sjå kva turismen gjer med prisar på ulike varer, der dei er tre- til firedobla samanlikna med Moshi. Og kva vil det sei? Jo, systrene må byrje å prute. Litt vanskeleg til å byrje med, men etter eit par-tre forsøk vart heile gjengen resarar i priskriging. Silje pruta til seg eit par øyredobbar ho eigentleg ikkje ville ha, men måtte sjølvsagt kjøpa dei sidan ho fekk prisen ned frå 10.000 til 2000 shilling. Christina hadde ein liknande episode med eit oljemaleri og ein butikkeigar kom springande etter Hildegunn med ein solkrem han likevel ville selja henne for prisen ho ville gje. Tone tok i bruk noko uortodokse kjøpsmetodar då ho fekk lurt til seg ei bukse med prislapp 18.000 til 10.000. Vi nær småsprang ut av den travle handlegata då Tone vart redd for represaliar frå kjøpmannen dersom han forsto at han hadde vorte ført bak lyset. Med litt dårleg samvit nekta ho å ta buksa i bruk før vi var komne langt vekk frå byen…

Siste dagen i Stone Town reiste vi til ein krydderfarm og fekk sjå korleis ulike krydder og ein del fruktsortar vert dyrka. Vi fekk smake og lukte på kanel, nellik, gurkemeie, kardemomme, pepar, karri, ylang-ylang, kakao, chilli, muskatnøtt, sitrongras, vanilje, appelsin, stjernefrukt, grapefrukt, ananas, samt nokre sortar underteikna ikkje hugsar namnet på. Det var ein spennande tur og samtlege av oss fekk tredd på ringar og ulike smykke laga av palmeblad, som vi kunne få lov til å betala ”ein symbolsk sum” for i etterkant.

Vi fekk også sjå ei grotte som tidlegare vart brukt til oppbevaring og smugling av slavar. Guiden vi hadde med snakka på både inn- og utpust, så det var ikkje veldig lett å få med seg kva han eigentleg ville formidla.

Vi likar å sjå på oss sjølve som ei særdeles lite fisefin syskenflokk, men kjende eit stigande ynskje om luksus då vi kom til Matemwe. Etter ein times køyring kom vi fram til Muhammed’s Restaurant and Bungalows(også her var vi resarar på prutinga), vi fekk to bungalowar med sittedo, men utan doring og syntest i grunn det ikkje var så verst, heilt fram til vi åt lunsj på eit hotell like ved. Augo vart store som tinntallerkar og haka seig ned nokre hakk. Under det høge stråtaket var det eit stort basseng fylt til randa av krystallklart, blått vatn. På plassen rundt var det flotte solsenger og parasollar og det heile var ramma inn av grøn plen, kokospalmer og utsikt mot kvit strand og blå himmel.

Vi åt lunsjen vår medan vi diskuterte om det var mogeleg å spandera på oss ei natt, men kom til slutt fram til at lommeboka hadde det best hos Muhammed. Det at toalettet på Azanzi var flottare enn dei fleste restaurantar vi hadde vore på og at bungalowane hadde eigne boblebad berre understreka at dette ikkje var staden for norske sjukepleiarstudentar.

Ideelt sett ynskte vi å sjå litt anna enn nordspissen av Zanzibar, men då det ikkje var så lett å bada på dagtid på Matemwe, og det å finna ein ny stad å reisa til ville medføra at vi reiste i motsett retning av målet, for vi nordover til Kendwa etter berre ei natt på Matemwe.
No slit vi som nemnt over med turkist, krystallklart vatn, kvit sand og sola som steiker. Det er hardt å vera utvekslingsstudentar i Afrika!

Tiden flyr i godt lag!

Lenge siden sist, men her kommer siste oppdatering fra Tanzania!

Maasai-turen i Arusha var kjempefin! Tross en del regn om natten, ble det en riktig fin og varm dag med vandring i bushen og nydelig utsikt utover Great Rift Valley. De to maasai-vennene vaare fortalte oss om forskjellige planter mens vi vandret gjennom bushen, og hva maasaiene bruker de til. Dessuten kunne Lekishon vise oss loevkloen han bar, som et tegn paa at han har drept en stor hannloeve, med bare hendene (og et lite spyd).
Paa vei tilbake til bilen, oppdaget maasai-vennene vaare fersk giraffbaesj paa bakken, og ikke langt borte stod fire giraffer. 7 soestre og 1 bror tuslet naermere for aa se, vi blir ikke redd for ville dyr med en maasaitoeffas-venn! Var veldig goey aa se de store dyrene paa bare 20 meters avstand!
Paa veien stanset vi for aa gaa paa maasaimarked (av ekte type, ikke turistfjas). Og ingen kan si at vi ikke har hatt klabbefoere i paasken, den toerre brune jorden var omgjort til sleip og klisset gjoerme av regnet. Joacim kjoepte seg ekte maasaisko, ja faktisk ble det skreddersydd(les:spikret). Skoene ble laget av motorsykkeldekk, fantastisk toeffe, og sikkert praktiske paa dagens foere! Ekte bildekk-maasaisko LER av MBT(maasai barefoot technology)-sko!!

Soendag bar det avgaarde med buss til Pangani. Bussturen og det forhaandsbestilte hotellet som ikke eksisterte paa Pangani er en egen historie, vi hopper rett til historien om paradis:
Onsdag dro vi til Beach Crab Resorts, via en sandbanke-oey som bare er synlig naar det er fjaere. Solen varmet, krystallblankt, turkist hav og 7 glade soestre og en glad bror i lykkerus! Her var det snorkling, bading og leking med kamera som taaler vann, foer turen gikk videre til stedet vi skulle bo de neste dagene.

Paa den hvite stranden ved Beach Crab Resorts ble vi tatt varmt imot. Et tysk par aapnet stedet for noen aar siden, og bor her naa og driver stedet. Vi foelte vi hadde kommet til paradis, med nydelig strand, turkisk vann, nydelig mat, kjekke folk og fred og ro, langt unna internett, mulighet til aa kjoepe kontantkort, trafikk og mas. Vi hadde en svaert avslappet uke med strandliv, volleyball, mat og mas. En kveld var det baal paa stranden, med leker, piker, vin og sang. Teltliv er ogsaa fint naar man bor under palmene, og kan hoere paa bushbabyene som roper om natten. Beach Crab fortjener ogsaa navnet sitt, paa stranden kryper krabbene over alt, og vi har ogsaa moett krabbene i teltet og paa do.. Passe seg saa man ikke faar krabbeklo i undiken!

Paradis er himmelsk, men boed ogsaa paa mindre goeye ting:
- Hildegunn foelte seg slapp noen dager, og en natt hadde hun hoey feber med frysetokter. Mange tegn tydet paa malaria, og til slutt klarte soestrene aa overtale henne til aa dra til legen da sjansen en gang boed seg. Avgaarde dro vi, Hildegunn i styrehuset med resort-eier Alex og Christina, soester og moralsk stoette, paa lasteplanet av den blaa mormor-og-de-8-ungene-lastebilen. Legekontoret befant seg i en landsby av hus med jordvegger og boelgeblikktak, og var noe annet enn Kalfaret Legesenter.. Men legen var snill, og snakket til og med engelsk. Proeven ble tatt (stikk i fingen) og snart var svaret klart, malaria... Men 3 dager, og 8 blaae piller senere var formen stigende. Mennesket seiret, igjen!
- Tanduen (det skumle skorpionbeslektede tusenbein-udyret) viste seg igjen, denne gangen i lommen paa shortsen til Grete (som hun hadde paa seg), noe som foerte til en bukse som ble tatt av i rekordfart og 7 stykk nyvunnet angst for aa treffe udyret igjen
- Christina fikk se en groenn slange paa naert hold, da den lurte rundt i parasollen like over hodet hennes. Christina holdt seg imponerende rolig, alle soestrene kom for aa se, og Florin fra Beach Crab betrygget at den ikke var farlig.

Naar de 7 soestre beveger seg fra et sted til et annet byr det ogsaa svaert ofte paa problemer.
Onsdag skulle vi ta baat fra Pangani til Zanzibar (slik Eliane og Joacim hadde gjort noen dager foer, med suksess). Naar vi vaaknet regnet det kraftig, og det saag ikke ut til aa ville gi seg.. Det plasket og blaaste saa kraftig at det var vaatt under tak. Vi provde aa vente en stund for aa se om det gav seg, men innsaa etterhvert at det nok bare var til aa legge avgaarde. 6 soestre (Eliane var allerede paa Zanzibar med Joacim) pakket seg ned i den mellomlille trebaaten, og bagasjen (som allerede var vaat etter vi hadde gaatt de 200 meterne fra Beach Crab til baaten) ble lagt under presenninger. I begynnelsen var boelgene overkommelig, selv om noen av oss kjente litt paa sjoesyke (les: spesielt Tone). En halvtime avgaarde og regnet og vinden ville slett ikke gi seg, snarere tvert imot. Det-er-ingen-skam-aa-snu ble vurdert, men etter betrygging fra baatmannen, og et bestemt nei fra Tone (som ikke forstod helt problemet med boelgene, da hun var halvveis bevisstloes og apatisk av sjoesyken)fortsatte vi den strabasioese ferden mot krydderoeya. Boelgene slo av og til over og gav ryggsekkene vaare en god skyll med vann, og sjoesyken tok seg opp. Vi var ikke helt hoey i hatten i de rundt 4-5 meter hoeye boelgene midt i det Indiske Hav, og de seks soestre var faktisk helt stille ganske saa lenge. Men etter en stund roet boelgene seg, vi kunne se lysning paa himmelen i det fjerne, og vi pustet lettet ut. Og sannelig kom ikke plutselig en flokk med delfiner svoemmende forbi, de hoppet og sprelte rundt baaten, og soestrene var i godt humoer igjen (ordet 'delfin' var et av de faa ordene Tone reagerte paa etter sjoesyken slo henne ut, og faktisk satte hun seg opp for aa se!) (ikke vaer redd mamma Moberg, soestrene passer godt paa hverandre selv om de blir sjoesyk og apatisk).
Flygefisk floey ogsaa rundt baaten, og det var goey!

Etter 4 timer paa harde trebenker i en baat kom seks klissblaute soestre fram til hvit strand og varmt (vi kunne varme de vaate, kalde foettene vaare i vannet), turkist vann paa Zanzibar. Den syvende soesteren tok imot oss paa stranden, og det var et gledelig gjensyn!

I dette oeyeblikket er Eliane i Dar og foelger sin kjaere Joacim til flyet (spoers hvor langt han kommer etter vulkanutbruddet som har lammet flytrafikken..)
Karoline og Grete bor i nord, Kendwa (sammen med de 5 fra Moshi ++) og er nettopp kommet til Stone Town (byen paa Zanzibar) for aa moete Christina, Silje, Tone og Hildegunn (som har bosatt seg i steinbyen i noen dager), for byvandring. Vi nyter dagene!

Haaper det ikke svartner helt for dere der hjemme!

Varme hilsner fra Zanzibar!!

Bilete

Bavianer som chiller i et tre, morgenstemning i Serengeti

Safari er spennende!

Ivrige safari-farere gaar ut av bilen for aa se naermere paa flodhestene i Lake Manyara

Hildegunn og Tone ser paa loever i Serengeti

Syv soestre (som ikke er soestre) skuer utover Ngorongoro-krateret

De tre agentan; Christina, Tone og Eliane

Danseloevinner paa reggea-night

Skummel tandu, her uten hode...

Soete Emmaculate!

Tur til waterfalls, Marangu like utenfor Moshi, med Emmaculate,

Christina laerer Emmaculate hvordan man lager norsk-tanzaniansk pizza


(Flere bilder kommer plutselig, internettkafeen stenger naa...)