Shikamoo

I skrivende stund går vår søte Tone rundt i leiligheten og lurer på om hun skal dusje, å dusje er nemlig ikke som hjemme. Når man skal dusje i Afrika må man vurdere behov etter grad av skittenhet, tilgjengelighet på vann med futt i og hvorvidt man skal bruke mer av Afrikas vann for egen forfengelighet. Hårvask vurderes for eksempel ofte til overdreven renslighet pga tiden det tar og hvor mye vann som skal til for å vaske norsk hår. Løsningen på redusert antall hårvask hver uke er: (og dette er et kjempebra motetips til dere der hjemme også, siden vi nå er bloggere er det også vår oppgave å tipse leserne våre om mote og sånt, lissom) Talkum/babypudder! !! Kjempebra! Fet hodebunn forsvinner fort med en dose pudder i håret, dessuten gir det volum og reduserer synligheten av ettervekst (må dessverre si at effekten er best på blondt hår). (PS: vil legge til at vi lukter ikke direkte vondt. Innad i gruppen er det ingen som skiller seg ut med spesielt dårlig lukt, selv om vi må innrømme at (kanskje) om vi plutselig stod hjemme i Norge ville mange av dere satt pris på at vi hadde tatt en dusj og en dæsj parfyme)…


Det er en stund siden vi blogget sist (fordi vi har internalisert african time), her kommer en oppdatering fra praksisen den siste tiden:
Forrige uke begynte Eliane, Silje og Karoline sin to uker lange praksis på nyfødt/prematuravdeling (for tidlig født). Avdelingen har 26 plasser og har for øyeblikket 43 pasienter. De små barna blir gitt kumelk, og avdelingen bærer preg av lukten av varm melk. Grunnen til at det blir gitt kumelk (som i Norge frarådes å gi til barn under 1 år) er at de mener at morsmelkerstatning er giftig.
I løpet av forrige uke og denne uken har Eliane, Karoline og Silje også fått se 4 barn med 6 fingre på hver hånd og 6 tær på hver fot. For å ta vekk den 6. fingeren eller tåen blir det knytt en tråd rundt, som henger til fingeren/tåen dør og faller av…
Babyene på denne avdelingen er små, den minste som er inne akkurat nå er 900 gram. Det er små kasser med lokk på som de små skal ligge oppi, og disse er vanligvis passe for de fleste babyene som kommer inn. Men i løpet av den siste uken kom det inn en baby på 5kg og en på 5.5kg, og de to stakkarene fikk det trang i de små kassene.

Grete og Christina var i forrige uke på fødeavdelingen, og fikk oppleve mye. Christina forklarte alle fødslene med at det var fullmåne, og de to har sett både tvillingfødsel, mange normale fødsler, setefødsel og opplevd at en liten nyfødt døde. Da den første av de to tvillingene var født ble det sagt i fødeavdelingen: ”oi, det er en til!” og så kom baby nummer to. I Tanzania er ultralydundersøkelse en sjeldenhet, noe som kan gi overraskelser ved fødsel. Christina som er en kløpper på babyområdet (og hun vi alle går til når vi har spørsmål om mor/barn) fikk spørsmål fra jordmødrene i slutten av uken om hun ikke snart skulle ta imot en baby selv og ikke bare stå å se. Christina som hadde veldig lyst fikk dessverre aldri anledningen til dette, men begge har lært masse om fødsler og keisersnitt. Denne uken er de begynt på obstetrikk (før fødsel og barsel).

Tone og Hildegunn tilbrakte forrige uke på obstetrikk (svangerskapsomsorg etter 7.mnd og barsel). Her ble det stell av nyfødte, Hildegunn fikk gi en poliovaksine og vi har lært at alle nyfødte i Tanzania får både polio og BCG gratis, noe vi ble veldig glad for å høre.
Obstetrikken hadde i forrige uke 75 pasienter, mange ligger to og to i hver seng og mange ligger på madrasser på gulvet og det er babyer over alt. Det må sies at Tone har fått teken på beken!
Hver morgen er like fascinerend på obstetrikkavd., da rundt 50 leger og legestudenter samles i og utenfor et pasientrom med 3 senger for ”second opinion”. African second opinion er det samme som norsk fifty second opinion…
Torsdag var en sykepleier syk, og oversøster Happiness bad Hildegunn og Tone om å gi sykepleie til 5 kvinner som nettopp hadde tatt keisersnitt. De tok oppgaven, med en blandet følelse over ansvaret de hadde fått. En av pasientene hadde kjempehøy puls og blodtrykk (BT: 190/110 og P:120). Tone og Hildegunn gav straks beskjed til legene som gikk legerunde (kl ca 10) som sa de kom snart til dette rommet. Det var ingen sykepleiere på avdelingen å ta kontakt med, og hele situasjonen var ganske ekkel, da vi vet at hjemme hadde legene kommet fort. Ingenting skjedde, og først klokken 13 når oversøster Happiness kom tilbake fikk vi gitt beskjed til hun som så snakket med strengestemmen til legene. Endelig ble det gjort ting, selv om det var etter african time…

Fredag var det KCMC-day, det innebar partytelt med stands fra ulike avdelinger på forsiden av sykehuset og høy musikk. Vi snakket med laben som kunne vise oss innvollsormer på glass, albinoavdelingen som kunne fortelle oss en del om hvordan det er å være albino i Tanzania og rosa tanzanianske sykepleierstudenter i sitt rosa telt med rosa ballonger som snakket om prevensjon og fødsel.

Helgen byr på avveksling og hygge for de 7 søstre (som ikke er søstre). Fredag var vi ute og feiret 30-årsdagen til vår kjære australienske venn Kevin, som ble veldig glad for norsk bursdagssang, to ballonger og noen norske mynter, samt en ”partyglove” (bursdagkort, man tager hva man haver). På La Liga ble det danset til afrikanske rytmer til krampen tok oss.
Lørdag var noen i på shopping i Moshi-town mens andre bestilte take away. Vi er blitt glad i vårt ”respect taxi crew” som til og med henter mat til oss i byen og aldri er mer enn ti minutter unna. Lørdagskvelden spiste Christina, Karoline og Grete hjemmelaget pizza hjemme, mens de fire andre spiste middag på tysk restaurant med de tre australienerene som skal bestige Kili denne uken. (En av de er fortsatt ikke overbevist om at reinsdyr finnes andre steder enn i historier om julenissen..)

Søndag dro alle sammen på tur til en kaffeplantasje. Her fikk vi lære hele prosessen fra frø til kaffetre til ferdig kaffe. Vi tok skallet av tørkede kaffebønner, brente kaffebønnene på bål for så å kverne kaffen og lage kaffe. Det er den ferskeste og beste kaffen vi har smakt, til og med Eliane og Grete (som ikke drikker kaffe) måtte innrømme at den smakte VELDIG godt (les: ok, ikke så gale som forventet). Mens vi vandret forbi husene til chagga-stammefolk hørte vi plutselig mange entusiastiske barnestemmer rope WAZUNGUUU!!! (=hvitinger). Vi tok bilder og viste og hadde dermed en hale av søte chaggabarn etter oss, som om at vi skulle være kjendiser (la oss tro det, det er fordi vi er kjemperare..)
Lunsj var banansuppe (nam!) og ris, kjøtt, pasta og salat/grønnsaker. Vi var gode og mette, men visste at vi skulle få servert bananabeer til slutt (øl laget litt på hips om haps av bananer og african time). Som vi ventet oss var ikke bananabeer det beste vi hadde smakt i vårt liv, men smake gjorde vi, og det var kult… 
Da vi kom hjem igjen til huset vårt var prisen på transporten endret fra eight til eigthy, noe de unnskyldte med at vi må ha hørt feil. Men Silje var en kløpper på krangling, og til slutt slapp vi unna med en pris midtimellom, stolt av Siljemor, flinking!

Kvinnedagen hadde vi tenkt å feire med piker, vin og sang. Men ufrivillig ble feiringen til piker, rap og vann, da restauranten innebar høy rappemusikk der kvinner blir fremstilt som objekter. Dette gav stemningen en god knekk, og budskapet med kvinnedagen druknet bort..

Ellers går dagene i chilling ved bassenget på Impala, tørre vitser fra alle kanter (spesielt Eliane) og sang så det synger etter. Livet i A1 er som en musikal (myggsikal, med myggstift som mikrofon) mye takket være Eliane (the queen of lyrics) som har en sang til alle situasjoner, we love it!!