Stroemmen gaar mot oss, internettet gaar mot oss, men her er siste oppdatering fra KCMC og Moshi

En ny uke er gått på KCMC. Christina (som ble tante til lille Ingebjørg på søndag, HURRA og GRATULERER!) og Grete har vært på Kiwakukki denne uken. Det vil si å stikke nesen innom organisasjonens hovedkvarter torsdag og fredag for å lære litt om hvordan organisasjonen jobber. Meget med venting medfølger, men de har også lært en del om hvordan Kiwakukki hjelper barn, kvinner og familier som er rammet av HIV/AIDS. På fredag var de så heldige at de fikk være med på skolebesøk på fire av de lokale barneskolene, og vakte stor oppsikt med sin lyse hud i de ulike skolegårdene. Grete og Christina følte seg som kjendiser da de ”high-fivet” med barna de møtte og passerte... OG: Grete har lært å brette papirfugler!

Silje, Karoline og Eliane har tilbrakt uken på fødeavdelingen. Der har det kommet riktig mange nye afrikanere til verden, både ved keisersnitt, på vanlig måte og med vakuum. De tre har lært masse, men verpesjukne er fortsatt fraværende selv om ønsket om en sjokolodebaby en dag i fremtiden blir større og større for hver baby vi ser. Riktig aktive sykepleierstudenter er de; Karoline har klippet navlestreng, Silje har tatt imot keisersnittbabyer i det de er kommet ut og gjort vaginalundersøkelse, og Eliane med sin fantastiske mobiltelefonlommelykt (”hjemmesykepleiemobilen”) har lyst opp fødsler når strømmen går (noe den gjør titt og ofte) og stelt med babyene. Flere babyer ble født med seks fingre denne uken også, men ingen ser ut til å vite (eller bry seg om) hvorfor. Da Eliane, Karoline og Silje igjen spurte hvorfor dette forekommer så fikk de svaret ”it’s abnormality..!” som om at vi ikke har skjønt det…

Seksfingrete babyer er også å finne på nyfødtavdelingen hvor Tone og Hildegunn har tilbrakt uken. Ingen her ser heller ut til å vite hvorfor. Men en lege kunne forklare litt om hvorfor det ikke blir brukt morsmelkerstatning til de små babyene (men kumelk som vi har skrevet tidligere). Det koster 20.000tsh (100kr) for bare en liten pakke med morsmelkerstatning, noe som til sammenligning er over ti ganger så mye som dagslønnen til kantinedamen.
I tillegg til å lære av denne snakkesalige statistikk-interesserte legen har Tone og Hildegunn (som begge har teken på beken, fortsatt) vasket, matet og snakket med de søte små, til lukten av varm melk og avføring har satt seg godt i nese, klær og hår. Fredag var sykepleierene på avdelingen mest opptatt av å diskutere den dårlige lønnen de hadde fått over en kopp te og ti, og satte Tone og Hildegunn til morgenstell av babyene, første og andre materunde (noe som innebærer å kombinere riktig baby med riktig mamma, som kan være utfordrende nok med tanzanianske navn) og skrive i roundbook under legerunden. Og de to tok oppgavene på strak arm og babyene ble ren, pen, mett og videre behandling fra legene ble notert i roundbook. De hadde en god dag, fredag fikk de gjøre det de kan, og lære mer av legene som snakket engelsk for anledningen.

Oppgaven vi skriver handler om barn og HIV/AIDS. Sjansen for overføring av HIV-smitte fra mor til barn er under fødsel 20 %, ved amming 10 % og i svangerskapet 10 %. For å unngå smitte kunne man ta keisersnitt, men som legen fortalte er det under omstendighetene her så stor infeksjonsfare for moren at det ikke alltid blir tatt keisersnitt selv om mor har HIV. Som vi allerede nevnte er også morsmelkerstatning veldig dyrt, og derfor ammer mange HIV-smittede mødre babyene sine selv om det er smittefare (de anbefales imidlertid å kun amme i 6 mnd, ikke mer enn absolutt nødvendig). HIV-smittede kvinner klarer ikke heller nødvendigvis å unngå svangerskap, pga forventing om å få mange barn.
Vi ser så altfor godt at skeiv fordeling av ressurser (og kunnskap?) i verden har mye av skylden for at 2 000 000 barn i Afrika sør for Sahara har HIV/AIDS (av 2 300 000 i hele verden, WHO 2005).

Torsdag besøkte vi et barnehjem, Msamaria litt utenfor Moshi sentrum. Her bor det 64 barn, 7 jenter og resten gutter fra 4 til 19 år. Barnehjemmet ble åpnet av Mama Msamaria i 2007, en kvinne som må ha et stort hjerte og mye pågangsmot. Alle hadde hver sin køyeseng, men overflod var det ikke. De har ingen faste sponsorer, men enkeltgaver fra privatpersoner har gjort det mulig å sende alle barna på offentlig skole. Etter omvisning i hjemmet deres presenterte barna seg for oss en etter en, og de sang og hadde show. Slangemennesker som imponerte! Etterpå gav vi ballonger og såpebobler som vi hadde med, noe som lagde et herlig kaos av latter, hyl, ballongsmell og lek. Kameraene våre var også veldig gøye, og det ble tatt bilder og film i massevis.
Det var kjekt å glede barna med litt moro med ballonger, tape, kamera og nye fjes, men rart og litt trist å forlate de alle sammen der.. Hvor fortsetter livet deres herfra, og hva har det vært før? Kanskje tar vi en liten tur innom før vi drar fra Moshi og gir fra oss litt medisinsk utstyr som vi ikke har brukt og kanskje noen andre småting. Du, kjære leser, kan også lære mer om barnehjemmet på: www.msamariakids.org

Dagene på sykehuset kan være slitsomme, så på ettermiddagene prøver vi å finne på kjekke ting. Mandag kveld var det mimelek i A1 (huset vårt) – Dan’s hour of power, til glede og entusiasme, selv om vi var skeptiske til alias-lignende lek på engelsk... Denne uken har vi vært hos skredder, og alle har bestilt både kjoler og skjørt som vi skal være skredderfine i til helgen. Gurimalla så fine alle sammen ble! Alle i fine nye kjoler var vi på reggae-konsert lørdag kveld under stjernehimmelen. Det ble danset, selv om reggea-danseføttene våre ikke kan måle seg med de lokales dansekunster.

Vi må også nevne vår søte, snille taxisjåfør; Sadik, fra Respect Taxi Crew som har fått seg ny bil denne uken, med plass til 7 passasjerer! Til vår alles store begeistring er det nå plass til alle i en bil. Sadik som har kjørt oss ofte nå, ler bare når han ser oss, og vi er vel alle enige om at bilen er perfekt for 7 søstre som ikke er søstre og deres taxisjåfør Sadik, som en super familie i en super ny familiebil! Vi er blitt så glad i han, han kjører så fint og han vet hvor vi skal. Det er også han som har vært pizzabud for oss ved et par anledninger, noe han bare vil ha 15-20 kr for, men som vi synes han fortjener så mye mer for. Det er kanskje ikke så rart at han har fått råd til ny bil…  Alle skulle ønske at han ville være med oss på bilferie når vi om en uke vender nesen mot safari, innlandferie og så badeliv.

Ps: Tusen takk for kommentarer, det er gøy og vi setter veldig stor pris på det!